Man kan undre seg over hvordan en trebarnsfar med jobb som historielærer kan ha fått tid til å skrive en roman som har krevd betydelige mengder med research. Amund forteller om hvordan «Den andre sønnen» ble til:
– Etter at jeg bestemte meg for å gjøre noe mer ut av notatene mine, ble det en hobby. Istedenfor å se på TV eller gjøre andre ting etter at ungene var i seng, gikk jeg opp på loftet for å skrive. Skrivingen var veldig lystbetont.
Det var ikke mange som visste om dette prosjektet før boka var hos trykkeriet. Var det viktig for deg å holde det hemmelig?
– Lenge visste jeg ikke hva det ville bli til. Og jeg trivdes med å utvikle karakterene og historien uten altfor mye påvirkning utenfra. Nå kan andre få et forhold til historien på sin måte.
Kan du si litt om handlingen og hva man kan forvente å sitte igjen med etter å ha lest boka?
– Handlingen er lagt til Middelalderen, i Agder-området. Hovedpersonen er av stormannsslekt, men lever ikke helt opp til farens forventninger. I boka følger vi hans reise både geografisk og menneskelig. Ja, hva kan man forvente.. Jeg tror man vil lære noe man ikke visste om 1100-tallets Norge. Det var mye brutalitet og vold på den tiden. Hovedpersonen har en forankring i kristendommen og det er mye religiøsitet i boka. Men den kan ikke puttes i boksen «kristen oppbyggelseslitteratur». Det er en spenningsroman med mange historiske detaljer og ekte personer, men med en fiktiv hovedperson.
Førstkommende lørdag skal du signere bøker på bokhandelen i Kviteseid. Hva kommer du til å svare hvis folk spør om du skal utgi flere bøker?
– Tja. Jeg har ingen konkrete planer om noen ny bok, men hvis jeg får en idé og motivasjon til å skrive igjen, skal jeg ikke utelukke det. Men at jeg gir opp lærerjobben for å skrive på heltid eller noe sånt, kommer ikke til å skje.